Siste del av sommerferien

Ja, nå går det med stormskritt mot slutten av min 3mnder lange sommerferie!! Ikke noe særlig stas, men er vel på tide å komme i gang med noe litt mer samfunnsnyttig etterhvert:-)

Vi hadde to uker her hjemme i Perth etter at vi kom hjem fra den andre siden av kontinentet. Det startet med Australia Day 26 januar som vi feiret med grillings i Kings Park sammen med en gjeng andre norske. Kings Park har en flott utsikt over skylinen i Perth, og med ett fyrverkerishow som varte i 30 min var det litt av en opplevelse! Australske myndigheter har visst en litt annen holdning til å kaste penger ut av vinduet når det gjelder den slags.

Ellers ble det litt festligheter med party her og party der i løpet av disse ukene. Gassgrillen i hagen har vært mye i bruk ( noe den fortsatt er :-p ) og jeg har klart å forbedre teknikken og stabiliteten på seilbrettet noe. Når det gjelder seilbrett/ windsurfing så er nok chris enda litt mer gira enn meg, og gutt som han er får han det bedre til enn meg. Dette fører til at jeg blir lettere irritert innimellom, konkurransemenneske som jeg er… Men men, det er i alle fall skikkelig gøy når chris går på en smell:-D Vurderer å kjøpe meg utstyr jeg også . Har jo bare tyvlånt av Chris foreløpig, så er på tide!

Forrige uke var vi på roadtrip til sørvestkysten av Australia. For de geografisk interesserte så gikk turen fra Perth- Esperance-Albany- Denmark-Margareth River. Perth til Esperance er sirkus 900km. Med rette fine veier og en gjennomsnittshastighet på 110km/t gjorde vi unna dette på en dag. På veien ned stoppet vi ved Wave Rock.

Dette var av spesielt stor interesse for Chris, geologinerd kan man vel kalle det?:) En 100m lang og 15 m høy stein som er formet som en bølge som bryter. Fantastisk ikke sant??? hehe….

Deretter bar det til Cape Le Grand, en nasjonalpark like ved esperance. Der campet vi i 2 netter i vårt nette telt med aaaakkurat plass til to personer.

Der var det masse flotte strender ( Typisk potetmel strender), og vi fikk unnagjort en topptur på Frenchmans Peak med påfølgende god utsikt. Deilig å bevege seg litt også!

Fra cape Le Grand forflyttet vi oss til Albany med enda mer flott natur, en natt var vi der før vi dro videre til Denmark.

I Denmark hadde vi en veldig fin snorkleøkt i Greens Pool. Et naturlig basseng omringet av fjell og steiner og der bølgene ikke kommer til. Der fikk jeg knipset noen fine bilder under vann, og kanskje noen mindre fine bilder…:-) Var masse fargerike og spenstige fisk å se. Samtidig kastet jeg stadig et blikk over skulderen i frykt for The Great White Shark!! :-/ En hvithai ville mest sannsynlig ikke klart å komme seg inn der, men allikevel!
Greens pool kommer av at det var utrolig grønt og klart vann der (merkelig nok…), stilig!
Etter en tur på toffee fabrikk, der jeg koste meg skakk, gikk turens siste stopp til Margareth River.

Der møtte vi et annet norsk par som vi har blitt kjent med. Windsurfentusiaster.
I Margareth River er det obligatorisk å dra på vinsmaking. Det er som noen av dere vet et område omringet av 160 forskjellige vingårder, så det så vi oss nødt til for tredje gang:-D Anbefales!

Ja, og nå er vi altså tilbake i Perth igjen. Skolen begynner på mandag. Batteriene er i alle fall fulladet etter en herrrlig sommerferie, så skal nok komme meg gjennom det og.

Siste uken i mars kommer Stine og Tuva på besøk! Gleder meg masse!!! Så, jeg har da noe å se fram til også:-DD

Nå skal jeg sette i gang middagen. Hjemmelaget fiskegrateng ettersom Findus sin gode Gammeldagse ikke er å spore opp.

Bilder fra vi var i Brisbane++

Meg foran hostellet vi bodde på i Brisbane

Båten som tok oss rundt i Brisbane sentrum

Fin bro og fin Christopher:)

Chris ved den flotte campinbilen vi leide i 5 dager


Chris forbereder dagens surfeøkt

Meg på "The most easterly point of the Australian Mainland"

Hodelykt må til ved kokkelering på kveldstid

Main beach på North Stradbroke Island, siste stoppested før vi vendte nesa mot Perth.

Og her klarte selvfølgelig Chris å pådra seg en surfeskade som nå er blitt til en liten blåveis

Nå er vi vel hjemme i perth. Godt det også, selv om vi har kost oss skakk på tur!

Oppdatering

Da er vi ankommet tropiske Whitsunday Islands etter 8 kjempefine dager i Sydney.

Sydney var mye bedre enn forventet! Vi var jo litt skeptiske til folkemylderet og kjas og mas, men vi ble altsaa positivt overrasket. De foerste 4 dagene bodde vi paa hotell sammen med Helena og kjaeresten hennes i en Suburb som heter Randwick, ca 20 min med buss utenfor sentrum. Helena kjenner vi fra tiden vaar som aktive i Serveringsgjengen paa Samfundet i Trondheim. Kjempe stas aa moete noen kjente igjen etter 5 mnd her Down Under.

De foerste dagene tilbringte vi altsaa i Randwick, med sol og bading (som vanlig) og litt sightseeing i byen. Sydney er en ganske mye stoerre by enn Perth med mer shoppingmuligheter og en enda mer internasjonal atmosfaere. Samtidig er ikke byen stoerre enn at det fint gaar ann aa gaa fra den ene enden til den andre, saa vi klarte aa faa med oss en hel del tross vaare daarlige sightseeing-evner:)

Nyttaarsaften med raketter over Harbour bridge og operaen var jo en hoeydare. Det krydde av folk i gatene og stemningen var god:)

De siste 4 dagene i Sydney bodde bare Christopher og jeg paa et veldig sjabert hotell paa Bondi Beach. Utsikten fra rommet vaart var det derimot ingenting aa utsette paa. Chris kunne fint vurdere surfeforholdene bare ved aa ta en liten titt ut av vinduet. Men bortsett fra det var det ingenting aa rope hurra for. Vi kom heldigvis helskinnet fra oppholdet der ogsaa, tross for at jeg en av nettene vaaknet av at noen hoeylyttet kastet opp rett utenfor rommet vaart... Vi skylder paa britene...

Bondi Beach var ellers som ryktene tilsa, med beachbabes og surfere hvorenn man saa. Mye mer folksomt enn strendene i Perth, men vi trivdes allikevel!

En ting jeg glemte aa skrive under oppholdet i Randwick var at haialarmen gikk en av dagene vi var paa stranda!!! Helikopteret som ser etter hai oppdaget plutselig en hai 60meter fra strandkanten. Da var det full utrykning med baater for aa jage haien vekk og opp av vannet for de ellers badeglade. Etter 5 min hadde de klart aa jage haien vekk og folk kunne hoppe uit vanne igjen... Jeg ble nok liggende en liten stund til, mens Chris tok surfebrettet under armen og gikk uti... :-/ Litt spennende aa ha vaert med paa ogsaa:-)

Naa har vi forflyttet oss fra Sydney til tropene i Whitsunday Islands ca 3 timers flytur nord for sydney. Her har det regnet omtrent i ett kjoer siden vi kom i gaar, men temperaturen ligger paa rundt 30 grader saa vi klarer oss allikevel.

Vi bor paa ett sted som heter Bushvillage Backpackers. Her foeles det naermest som vi er i jungelen, omgitt av mangotraer, fargerike papegoeyer, fine blomster, palmer og andre spenstige saker. Vi deler en liten hytte med ett annet trivelig par. Der har vi hvert vaart soverom, og deler ellers ett ok kjoekken og bad. I morgen tror jeg vi fire skal leie bil sammen for aa kjoere 15 min ut av sentrum til ett fint vannfall og noen naturlige basseng og ett utsiktspunkt.

Paa soendag skal chris og jeg paa en 2 dager lang seiltur! Det blir stas!! Der skal det gaa i snorkling, flotte potetmel strender, fargerike fisker og litt seileaction. Er visstnok en saadan rask seilbaat vi skal paa tur med, saa dette kan bli spennende!:-)

Skal proeve aa vaere flinkere til aa oppdatere bloggen i tiden som kommer. Bare aa foelge med:-)

Dagstur til Rottnest Island

Lørdag bestemte Christopher og jeg oss for endelig å oppleve den berømte Rottnest Island her i Perth.

Hurtigbåten gikk fra Hillary harbour 15 min kjøretur hjemmefra. Vi hadde beregnet avgangen hjemmefra så godt at ti sekunder etter at

 vi

 satte føttene innenfor båten, kastet de l

oss!(!) Skal beregne tiden litt bedre neste gang... En litt strabisiøs 45 minutters ferd med ganske stor sjø endte der den skulle ende. Heldigvis :)

Vi

 leide oss sykler for å oppdage øya. Ettersom øya er bilfri er dette en av de beste måtene å ta seg

 frem på. Avstandene er ikke store, øya

 er bare 6-7km lang, så dette klarte den spreke ungdommen uten særlig motgang.

Øya viste seg å være den heldige eier av mange flotte postkort-bukter, så her syklet vi

 fra den ene perlen til den andre. Flott natur og rikt dyreliv vekk fra absolutt alt kjas og mas var ikke dumt! Ettersom eksamener nærmer seg med stormskr

itt, var dette en deilig avkobling! 

Tre livsfarlige slanger (Dukite), to Quakka (liten kenguru) og en påfugl senere måtte vi vende nesa hjemover. På båten hjem var det plutselige en gjeng knølhvaler som dukket opp ved siden av båten! Litt av noen opplevelser en får her i Australia!

Ting som er annerledes i Australia

1)Do-koster vokser på trær

2) Når du skal skifte lyspære, er det med ganske så stor sikkerhet at en firfirsle skjuler seg under når du fjerner lokket på utelampen!

3) Man får surfeskader og ikke andre idrettskader

Til slutt hilser Skippy til alle dere hjemme!:-)

Bilkrasj

Jammen måtte det en australiatur til for å krasje…
Det var en fredfull dag, alle andre i huset var på tur. Chris og Audi var på en ukes feltkurs 60mil innover i landet i Kalgoorlie, mens Martin var ene og alene på camping i Margareth river i noen dager. Jeg skulle benytte meg av anledningen med huset for meg selv, og hadde invitert jentene (Camilla, Marit og Alex) på middag og filmkveld. Men først måtte jeg få litt energi ut av kroppen…

Det viste seg å skulle bli litt vel mye energi som skulle brukes opp… Halv seks skulle jeg på spinning-time på Fitness First, treningssenteret jeg er medlem av. Bilen ble som vanlig benyttet til trening ettersom senteret er ca(!) 4,5 min kjøretur hjemmefra.

Jeg skulle kjøre inn den ene av de tre innkjørslene til parkeringsplassen på treningen som jeg alltid har benyttet meg av, typisk den som ligger nærmest hjemmefra, men også den mest uoversiktlige… Ettersom klokka nærmet seg halv seks var det mye biler på veien, men jeg var ute i god tid, så jeg tok meg tid til å se meg godt for og finne en luke som jeg kunne smette meg gjennom. Det har seg nemlig slik at for å kjøre inn innkjørselen, så må man krysse en vei med to felt i motgående kjøreretning. Bilene i disse to feltene fikk rødt lys i et lyskryss som befinner seg rett nedenfor der mitt tragiske uhell skjedde. Dermed begynte bilene å ”laine” seg opp inntil en av bilene stoppet slik at jeg kunne kjøre forbi/foran han. Jeg ble meget takknemlig, sjekket at det var klart i alle retninger, for så å begynne å snegle meg på tvers av kjørefeltene, på vei mot innkjørselen. Jeg, vennlig som jeg er i trafikken, takket med et vink til personen som slapp meg forbi. I neste øyeblikk så jeg en mørkeblå Holden(Opel) Astra på god vei, i faretruende nærhet til bilen vår! Jeg rakk å få frem et hyyyyyyyyyyyl før bilen deiset inn i siden på meg!!!

Himmel….ble ikke noen trening den ettermiddagen for å si det sånn…
Heldigvis viste det seg at han jeg krasjet med var en meget trivelig mann i 60-årene. Han hadde vært borti verre tilfeller, så dette tok han med meget knusende ro. I motsetning til meg… Om ikke jeg fikk blodpumpa til å gå ved trening, så fikk jeg den jammen til å gå en stund allikevel!

Å bli truffet av en bil i bare 15km/h kjennes omtrent ut som å bli truffet av den verste grisekjøreren av radiostyrte biler på Tusenfryd, ganger 5!!!! Selv om jeg ved å dra Tusenfryd inn i bildet kanskje danner et glansbildet av det som skjedde, så er det ikke det som er hensikten. Folkens det jeg mener er, kjør forsiktig! Det holder å bli truffet av en bil som kjører i 15 km/h!!!

Den gode nyheten er at bilen vår allerede i går var tilbake på veien igjen, dette tross mannen som tauet bort bilen etter krasjen sin mørke spådom. Mekking av bil hele søndag med bilmekanikeren Michael, ektemannen til Penny som er vår kontaktperson her nede, i spissen var det som måtte til. Utrolig hvor trivelige og hjelpsomme disse menneskene er. Finner nok ikke maken i Norge.

Alt i alt har jeg fått meg en lærepenge, jeg har forhåpentligvis blitt en bedre sjåfør, og sist men ikke minst så er jeg blitt 10 000 kroner fattigereL


Se min flotte tegning laget i Paint for bedre beskrivelse av det som skjedde. Hehe..

Huset vårt, bilen vår og mine bofeller

Dette er huset vårt i 1/47 Brighton road, Scarborough i Perth.



Huset ligger 4 min gange fra Brighton Beach, som er en deilig strand å ha så kort tilgang til. Skolen må vi derimot kjøre i 30 min(i rushtiden) for å komme til, men dette går overraskende bra! Jeg gruet meg til å måtte stå tidlig opp for å gå på skolen og sitte stuck i rushtrafikken, dette etter at kontaktpersonen vår ved universitetet sa at det var "Very bad trafic" og "impossible to get a parkingspot after 10!".





Det som Perth'ere kaller rushtraffic viste seg å være på langt nær som rushtrafikken i oslo. Og parkeringsplass ved skolen er det heller ikke noe problem å finne, så alt i alt er jeg veldig fornøyd. Nå som sommeren nærmer seg er det jo ingenting som er bedre enn å bo nærme stranda:-)





Et stor pluss med huset er at det har gassgrill i hagen som er koblet direkte på gassen i huset. Så, her skal det grilles!:-) Ellers er det to etasjer, to store soverom og et gjesterom/kontor, to bad, stort kjøkken og stue(!). Vi stortrives!





Martin og Audhild er det andre kjærsteparet vi bor med, som vi kjente fra før fra NTNU(for de som ikke vet det). Snille som lam begge to:-D

Bilen vi har anskaffet er en Holden Commodore 96-modell med 4L motor, automatgir og plass til seks personer! Vi fikk innprentet at i Australia, med de avstandene de har her, så nøyer det seg IKKE med 2L motor. Så, da ble vi nødt for å trå til med en 4L:-) Sluker bensin, men siden bensinprisen er halvparten av hva den er hjemme, så går det greit.

Dett var dett om huset, bilen og bofellene. Til slutt slenger jeg med et lite stemningsbilde fra en tur vi hadde til Margareth River, 4 timers kjøretur sørover:-) Enjoy.