Jammen måtte det en australiatur til for å krasje…
Det var en fredfull dag, alle andre i huset var på tur. Chris og Audi var på en ukes feltkurs 60mil innover i landet i Kalgoorlie, mens Martin var ene og alene på camping i Margareth river i noen dager. Jeg skulle benytte meg av anledningen med huset for meg selv, og hadde invitert jentene (Camilla, Marit og Alex) på middag og filmkveld. Men først måtte jeg få litt energi ut av kroppen…
Det viste seg å skulle bli litt vel mye energi som skulle brukes opp… Halv seks skulle jeg på spinning-time på Fitness First, treningssenteret jeg er medlem av. Bilen ble som vanlig benyttet til trening ettersom senteret er ca(!) 4,5 min kjøretur hjemmefra.
Jeg skulle kjøre inn den ene av de tre innkjørslene til parkeringsplassen på treningen som jeg alltid har benyttet meg av, typisk den som ligger nærmest hjemmefra, men også den mest uoversiktlige… Ettersom klokka nærmet seg halv seks var det mye biler på veien, men jeg var ute i god tid, så jeg tok meg tid til å se meg godt for og finne en luke som jeg kunne smette meg gjennom. Det har seg nemlig slik at for å kjøre inn innkjørselen, så må man krysse en vei med to felt i motgående kjøreretning. Bilene i disse to feltene fikk rødt lys i et lyskryss som befinner seg rett nedenfor der mitt tragiske uhell skjedde. Dermed begynte bilene å ”laine” seg opp inntil en av bilene stoppet slik at jeg kunne kjøre forbi/foran han. Jeg ble meget takknemlig, sjekket at det var klart i alle retninger, for så å begynne å snegle meg på tvers av kjørefeltene, på vei mot innkjørselen. Jeg, vennlig som jeg er i
trafikken, takket med et vink til personen som slapp meg forbi. I neste øyeblikk så jeg en mørkeblå Holden(Opel) Astra på god vei, i faretruende nærhet til bilen vår! Jeg rakk å få frem et hyyyyyyyyyyyl før bilen deiset inn i siden på meg!!!
Himmel….ble ikke noen trening den ettermiddagen for å si det sånn…
Heldigvis viste det seg at han jeg krasjet med var en meget trivelig mann i 60-årene. Han hadde vært borti verre tilfeller, så dette tok han med meget knusende ro. I motsetning til meg… Om ikke jeg fikk blodpumpa til å gå ved trening, så fikk jeg den jammen til å gå en stund allikevel!
Å bli truffet av en bil i bare 15km/h kjennes omtrent ut som å bli truffet av den verste grisekjøreren av radiostyrte biler på Tusenfryd, ganger 5!!!! Selv om jeg ved å dra Tusenfryd inn i bildet kanskje danner et glansbildet av det som skjedde, så er det ikke det som er hensikten. Folkens det jeg mener er, kjør forsiktig! Det holder å bli truffet av en bil som kjører i 15 km/h!!!
Den gode nyheten er at bilen vår allerede i går var tilbake på veien igjen, dette
tross mannen som tauet bort bilen etter krasjen sin mørke spådom. Mekking av bil hele søndag med bilmekanikeren Michael, ektemannen til Penny som er vår kontaktperson her nede, i spissen var det som måtte til. Utrolig hvor trivelige og hjelpsomme disse menneskene er. Finner nok ikke maken i Norge.
Alt i alt har jeg fått meg en lærepenge, jeg har forhåpentligvis blitt en bedre sjåfør, og sist men ikke minst så er jeg blitt 10 000 kroner fattigereL
Se min flotte tegning laget i Paint for bedre beskrivelse av det som skjedde. Hehe..
Lørdag bestemte Christopher og jeg oss for endelig å oppleve den berømte Rottnest Island her i Perth.
